Home | Introduction | What's Included | Products | More Info | FAQ's

Staff Salaries | alle hvite støvler

Staff Salaries


Since 1995, the White House has been required to deliver a report to Congress listing the title and salary of every White House Office employee.  This report is being publicly disclosed on our website as it is transmitted to Congress.

2017 Report


alle hvite støvler

timberland coupons
timberland schoenen voor vrouwen
botas de madera
stivali bianchi del Timberland
botas femininas de madeira

footway.noSko Online - St?rst utvalg av sko p? nett | FOOTWAY.no

footway.no Profile

footway.no

Title:Sko Online - St?rst utvalg av sko p? nett | FOOTWAY.no

Description:Kj?p sko online hos FOOTWAY.no Du f?r alltid ? Fri frakt ? Fri retur ? Raske leveringer ? 180 dagers ?pent kj?p. Over 650 merker og 30 000 modeller.

Keywords:

Discover footway.no website stats, rating, details and status online. Read and write reviews or vote to improve it ranking. Check alliedvsaxis duplicates with related css, domain relations, most used words, social networks references. Find out where is server located. Use our online tools to find owner and admin contact info. Go to regular site

footway.no Information

Website / Domain: footway.no
Website IP Address: 54.154.51.198
Domain DNS Server: ns-1075.awsdns-06.org,ns-1885.awsdns-43.co.uk,ns-250.awsdns-31.com,ns-950.awsdns-54.net

footway.no Rank

Alexa Rank: 368846
existsite Rank: 5
Google Page Rank: 0/10 (Google Pagerank Has Been Closed)

footway.no Traffic & Earnings

Purchase/Sale Value: $281,914
Daily Revenue: $772
Monthly Revenue: $23,171
Yearly Revenue: $281,914
Daily Unique Visitors: 71,058
Monthly Unique Visitors: 2,131,740
Yearly Unique Visitors: 25,936,170

footway.no Keywords accounting

Keyword Count Percentage

footway.no WebSite Httpheader

StatusCode 200
Cache-Control no-store, no-cache, must-revalidate, post-check=0, pre-check=0,no-cache="set-cookie"
Content-Type text/html
Server Apache
Vary Accept-Encoding
Connection keep-alive
Date Sat, 21 Oct 2017 18:43:00 GMT

footway.no Traffic Sources Chart

footway.no Alexa Rank History Chart

footway.no aleax

footway.no Html To Plain Text

Sko Online - St?rst utvalg av sko p? nett | FOOTWAY.no Sko online fra Footway! En enklere m?te ? handle sko p? nettet - Velkommen! Velg din skost?rrelse for ? bes?ke butikken Damest?rrelser 35 -36373839404142 + Herrest?rrelser 40 -4142434445464748 + Barnest?rrelser 22 -23242526272829303132333435 + Footway - Sko p? nett Vi har damesko, herresko og barnesko fra hundretalls varemerker - alltid p? lager! 180 dagers fri retur, prisgaranti, fri frakt og alle sko p? lager - slik er det hos oss, for her er det kunden som bestemmer! Velkommen til Nordens st?rste skobutikk p? nett.Hos oss st?r du alltid i sentrum. Vi har bygget opp en skobutikk som fokuserer p? et stort sortiment med sko til alle anledninger. Vi leverer raskt, gir deg alltid fri frakt og retur, og du f?r alltid 180 dager med ?pent kj?p. Her vil du finne dine nye favorittsko blant 611 varemerker og over 30 000 modeller. SkoAlle trenger sko. Og alle vil ha sko. Det finnes ingenting som tilsvarer skoenes verdi innen mote – den er rett og slett st?rre enn alt annet. Ved hjelp av et par fine sko s? skaper du din egen stil. De er grunnlaget. Du finner sko i mange ulike stiler, alt fra forede vintersko til sommerlige sneakers, og hos Footway jobber vi konstant med ? ?ke v?rt utvalg for ? kunne gi deg de riktige skoene. P? v?r side finner du seks ulike butikker: Lave sko, Sneakers og sportssko, St?vler og st?vletter, Sandaler og t?fler, Boots, og v?re alle elskede Pumps og h?yh?lte sko. Til sammen er det over 30 000 ulike sko fordelt p? de ulike butikkene. Med andre ord, s? finnes det noe for alle. Sko p? nettTidene forandrer seg, og godt er vel det. For noen f? ?r siden, s? var det helt uvanlig ? handle sko p? nett. Det var slitsomme bestillingsprosesser, et begrenset utvalg og lang leveringstid som stod i veien. I dag er det ikke slik. Sko p? nett er den aller beste m?ten ? kj?pe sko. Hos Footway leverer vi lynkjapt (ofte innen 1-2 dager), og du har alltid 180 dagers ?pent kj?p. Men det aller beste er fri frakt og gratis returer – dersom du ikke er forn?yd med skoene, s? sender du de helt enkelt tilbake. Passet de ikke? Send dem tilbake. ? kj?pe sko p? nett er komfortabelt, billig og enkelt hos oss. Akkurat slik det skal v?re. S? len deg tilbake i stolen og kikk deg rundt blant v?re 600 varemerker og finn dine favorittsko p? et ?yeblikk. Du kan alltid benytte v?rt smarte filter for ? gj?re jakten litt enklere. Vagabond sko og mange andre merkerSvenske Vagabond har laget sko i over 50 ?r, og er en av v?re bestselgere her p? Footway. Vagabond sko har virkelig lykkes med ? blande sammen high fashion med hverdagsbruk, og de har n?dd et stort publikum. Vagabond har spredt seg fra Sverige til 42 land, og inspirasjonen kommer i hovedsak fra b?de Italia og Portugal hvor Vagabond har hatt designkontor. Hos Footway finnes det over 600 Vagabond-modeller, s? du kan regne med at du finner noe du liker fra Vagabond sko. I tillegg til Vagabond, s? har vi et stort utvalg av spennende merker, som for eksempel Converse, Nike, Adidas, Duffy, Johnny Bulls og mange flere. Billige skoDet ? handle sko p? nett er perfekt p? mange m?ter: det er raskt, enkelt og moro! Men prisen er selvf?lgelig ogs? viktig. Hos Footway har vi tusenvis av billige sko, og vi har ofte spennende salg p? b?de merker og skotyper. Billige sko betyr ikke at det er en d?rligere sko, det betyr bare at du f?r en g?yere shoppingopplevelse. Hos Footway har vi s? mange billige sko takket v?re et enormt sortiment (vi har omtrent 700 000 sko p? lageret v?rt), og fordi vi ikke beh?ver en fysisk butikk for ? selge skoene. Men vi har en stor outlet ved v?rt kontor i Kista, n?r Stockholm i Sverige. BootsFor skoelskere som oss (og du), s? er boots kanskje det aller g?yeste ? kj?pe. De er solide, de synes og de er perfekt n?r h?sten og vinteren smyger seg innp? oss. Boots har g?tt fra ? v?re noe som milit?ret og punkere brukte til ? bli allemannseie, og i dag er det vanskelig ? forestille seg en outfit i vinter uten boots. I v?r butikk Boots kan du finne alle bootsene du beh?ver, pluss noen du ikke engang ante at du beh?vde. Hos Footway finner du boots fra Timberland, Clarks, Kavat og hundrevis av andre produsenter. Hos footway finner du chukka boots, curlingboots, turboots, chelsea boots, f?reskinnsst?vler, varmforede boots og h?ye boots. SneakersEr du gira p? stilige sneakers? Da burde du stoppe litt her. I v?r butikk Sneakers og sportssko finnes det enormt mange stilige sneakers som venter ivrig p? ? finne dine f?tter. Du finner dame-, barne-, og herresneakers i herlige farger eller rene, hvite nyanser. Vi har samlet en gedigen startoppstilling og du kan scrolle gjennom merker som Nike, adidas, Converse – merker som har definert og formet sneakerskulturen siden den f?rst dukket opp, rett etter midten av 1900-tallet. Dersom du ?nsker ? v?re p? den mer ekstreme siden, s? kan du pr?ve ? sl? rekorden til amerikaneren Jordy Geller: han eier over 2000 par med sneakers, og har til og med et lite museum hvor han viser frem samlingen sin. Okei, du trenger ikke ? v?re s? ekstrem, men du beh?ver vel minst to par med sneakers. De er dine beste venner n?r det blir varmere i luften, men de fungerer jo til og med innend?rs n?r det er kaldt ute. Vintersko til dameDet finnes mange m?ter ? holde f?ttene dine varme p?: flere lager, t?rre str?mper og tykke sokker. Men ingenting sl?r et par solide vintersko. Vintersko til jenter har vi mange av hos Footway. Vi har merker som Timberland, Sorel, Kavat, The North Face, Eskimo og Morell som alle er spesialister p? ? holde varmen n?r det er minusgrader. En av de aller viktigste aspektene ved ? holde varmen er at skoene er noenlunde vanntette, noe mange produsenter fokuserer p?. Det er ogs? viktig at skoene er helt tette og at foringen holder det den lover. Surf rundt blant v?re varme vintersko for ? finne dine nye favoritter. St?vler til dameEt par fine st?vler passer i allslags v?r. Hos Footway har vi samlet alle st?vlene v?re i butikken St?vler og st?vletter – her finner du over 4000 par ulike st?vler: h?ye st?vler, lave st?vler, gummist?vler, skoletter, st?vletter, h?yh?lte st?vler, h?ye gummist?vler og varmforede st?vler. V?re aller mest popul?re st?vler kommer fra merkene Kavat, Viking og Hunter – alle sammen gummist?vler. Men her finner du ogs? st?vler med h?l fra Rieker og Vagabond, som produserer effektive hverdagsst?vler som passer til alle mulige anledninger. Let frem dine nye favorittst?vler hos oss i Footway. Vintersko til barnDersom det er noen som beh?ver ? v?re varm p? f?ttene, s? er det barn. De fryser lettere p? sine sm? f?tter og derfor er det et must med et par ordentlige vintersko. Vi har over 5000 par med barnesko hos Footway, og over 300 av dem er vintersko til barn. Let blant v?re popul?re merker som Viking og Kavat for ? finne de beste vinterskoene til ditt barn. La ikke frosne f?tter hindre barnas ville vinterleker. Vi har ikke bare et stort utvalg av sko men ogs? rask leveranse. Vi jobber for ? v?re Norges n?rmeste Leter du ett...


Tendens #2

Apr 06, 2016

Documents

cappelen-damm-as
  • ET LITTER Æ R T M A G A S IN
  • Kort, dypt, stort, varmt, langt, klart, smalt, sterkt, smÃ¥tt, vilt, vrangt, mykt, bredt, vondt. TENDENS #2 er fylt med tekster hentet fra norske skjønnlitterære utgivelser anno 2014. Alle utgitt pÃ¥ Cappelen Damm. Vi har plukket ut et representativt utvalg med en viss spennvidde fra diktsamlinger, essaysamlinger, korttekstsamlinger, novellesamlinger og romaner. I tillegg frister vi med et spesialskrevet essay om den eiendommelige, amerikanske forfatteren Lydia Davis, en for anledningen nyoppusset tekst om romanens rolle i et flerkulturelt samfunn og én side gjendiktet modig, dansk lyrikk. God lesning. MAJA ANETTE FLØNES MONSEN AMALIE KASIN LERSTANG SIGBJØRN SKÅDEN KOLBEIN FALKEID HILDE LINDSET EIVIND HOFSTAD EVJEMO KRISTIN LIND INGVAR AMBJØRNSEN LIV MOSSIGE JOHN ERIK RILEY SUNNIVA LYE AXELSEN AKSEL SELMER TERJE DRAGSETH MARIA TRYTI VENNERØD EMIL B. LUND BRITT KARIN LARSEN JON ØYSTEIN FLINK KJERSTI BJØRKMO DIDRIK MORITS HALLSTRØM THOMAS LUNDBO HÅKON ØVREÅS AUDUN LINDHOLM ELI FOSSDAL VAAGE VIGDIS HJORTH KJERSTI KOLLBOTN LARS SAABYE CHRISTENSEN EIVIND BUENE ARNE HUGO STØLAN ODD KLIPPENVÅG YAHYA HASSAN – 3 –
  • – 4 – Rundt deg er alt svart eg leiter etter kartet du stÃ¥r pÃ¥ eg drikker whisky av munnen din du har sand mellom leppene MAJA ANETTE FLØNES MONSEN Vi skal svømme seier du eg sier du har aldri vært i havet berre i bitar Eg kviler leppene mot ryggen din vi har aldri sagt det er sant havet har mange lik i munnen
  • Du venter pÃ¥ at blodet skal bli blankt alt du elsker er gjennomsiktig sjø sprit blanke fitter – 5 – FITTA OG HAVET Dikt Foto: A nna-J ulia G ranberg – B LU N D ER B U S S
  • – 6 – Foto: S ynne Ø verland K nudsen
  • – 7 – AMALIE KASIN LERSTANG Jeg vÃ¥kner og spyr i vasken. Jeg lar vannet renne lenge. Jeg ligger pÃ¥ senga og leser mens vannet renner. Det grønne flyter i side- synet. Jeg klarer ikke lese mer, klapper sammen boka. Jeg legger den i vinduskarmen og kaster et hÃ¥ndkle over den. Jeg pakker hÃ¥ndkleet rundt boka og legger den i sekken. Jeg kler pÃ¥ meg og skrur av vannet. Kjenner pÃ¥ magen og tar sekken pÃ¥ ryggen. Bak disken stÃ¥r mannen. Han hilser idet jeg kommer ned. Du er her fortsatt, sier jeg. Enn sÃ¥ lenge, sier han og blunker. Det er vanskelig Ã¥ finne politistasjonen, for jeg forstÃ¥r ikke hva som stÃ¥r skrevet pÃ¥ skiltene. Til slutt mÃ¥ en dame med sjal følge meg helt frem til døra. Det er fullt i venterommet. Det lukter svette. Det er en politistasjon, men hvis jeg sÃ¥ et bilde av venterommet ville jeg trodd at det var et sykehus. PÃ¥ en benk langs veggen sitter fem familier. Alle har et familiemedlem med et sÃ¥r i panna eller en bandasjert kropps- del. Borte ved veggen krangler to menn. Det er et øredøvende sus i hele rommet. Jeg leter etter en kølappmaskin, men ser ingen. Jeg presser meg gjennom rommet, mot skranken hvor en dame sitter bøyd over noen papirer. En mann stanser meg og ber meg vente pÃ¥ tur. Vi ser pÃ¥ hverandre. Jeg ser pÃ¥ klærne hans at han er politimann. Jeg ser pÃ¥ kølla i hÃ¥nda hans. Han ser pÃ¥ ansiktet mitt. Det brede ansiktet mitt som har blitt enda bredere. Som ikke lenger er et helt ansikt, men ødelagte blÃ¥ klumper som har svulma opp i ulike størrelser. Men det er ingen kø her, sier jeg. Han trekker meg inn i et hjørne. Det er en kø, sier han. Jeg ser for meg Ã¥ sitte pÃ¥ fanget hans. Smøre kremen pÃ¥ ryggen. Er det mulig Ã¥ stille seg i den køen, spør jeg. En dame med sint stemme skriker gjennom glasset i skranken. Politimannen kommer nærmere for Ã¥ høre meg. Hvorfor er du her, sier han. PÃ¥ grunn av dette, sier jeg og peker pÃ¥ ansiktet mitt. Vet du hvem som gjorde det, spør han. Nei, sier jeg. Han ser oppgitt pÃ¥ meg, han ser til sidene og kommer helt nære ansiktet mitt. Har du en konvolutt, sier han lavt. En konvolutt, spør jeg. Han nikker raskt. En konvolutt, spør jeg igjen. Han sukker. Penger, hveser han inn i øret mitt, har du penger. Jeg rister pÃ¥ hodet, mest pÃ¥ grunn av hvesinga. Han sukker igjen og legger en hÃ¥nd pÃ¥ skulderen min. Spar deg bryet, jenta mi, sier han, det er ingen vits.
  • Jeg skriver at det blir vanskelig. Det blir vanskelig, skriver jeg, men vi sees jo snart. – 8 – Han klapper meg pÃ¥ ryggen før han gÃ¥r bort til en gutt med hjelm og krykker. Mamma har sendt en melding. Svar pÃ¥ mail ang. bursdag. Jeg gÃ¥r til en nettkafé der to menn med boblejakker peker ivrig pÃ¥ en av skjermene mens de røyker. Mamma spør om jeg kan komme tilbake tidligere, for hun vil feire bursdagen sin. Hun sier at det kanskje kom- mer flere, kanskje Ragna. Jeg skriver at det blir vanskelig. Det blir vanskelig, skriver jeg, men vi sees jo snart. Jeg trykker meg inn pÃ¥ norske nettaviser. Scroller nedover sidene. Leser om en brann. Et hus hvor polske arbeidere bodde brant ned til grunnen. Fire polakker døde. Jeg limer inn linken i mailen og sender den til mamma. GÃ¥r til en bokhandel. Blir ikke lenger rolig av Ã¥ se pÃ¥ bøkene. Man- nen bak kassa dytter hÃ¥ret bak øret. Han leg- ger bøker i en pappeske. Jeg Ã¥pner sekken og pakker ut boka fra hÃ¥ndkleet. Vil du ha denne, spør jeg og holder den frem mot ham. Han ser pÃ¥ meg, later som ingenting og ser pÃ¥ boka. Han rister pÃ¥ hodet. Kan jeg bytte den da, spør jeg. Han tar imot boka. Men denne er jo ikke herfra, sier han og gir den tilbake. Ikke, spør jeg. Hva hvis jeg betaler deg, da, sier jeg, kan du ta imot boka da. Han ser pÃ¥ meg. Den mÃ¥ være ny hvis vi skal kunne bytte den, dessverre, sier han og smiler. Han fortsetter Ã¥ legge bøkene i esken. Da vil jeg kjøpe en ny bok, sier jeg, en hvilken som helst bok. Han gÃ¥r sammen med meg bort til en av hyllene. Han finner frem flere bøker, for- klarer pÃ¥ engelsk hva bøkene handler om, kjærlighet, drap, familier, detektiver. Jeg peker pÃ¥ en og sier den. Han legger boka i en pose. Det er en gave, skynder jeg meg Ã¥ si. Han unnskylder seg og tar boka ut av posen. En hÃ¥rlokk har lagt seg inn i øret hans. Du ligner pÃ¥ en jeg kjenner, sier jeg. Han smiler og drar frem rødt gavepapir. SmÃ¥ snøkrystaller er spredd utover papiret. Han legger boka oppÃ¥ papiret og klipper av slik at det passer. Bruker lang tid. Bretter papiret forsiktig rundt boka. Folder hjørnene sam- men og teiper. Vikler gavetrÃ¥den pÃ¥ kryss og tvers. Takk, sier jeg, han kommer til Ã¥ bli glad. Mannen bak kassa smiler igjen. Er det mange som kjøper bøker her, spør jeg. Han smiler med halve munnen. Nei, sier han, men jeg tror det er mange pÃ¥ biblioteket. Han rekker meg posen og jeg gÃ¥r ut glassdøra. PÃ¥ en benk i parken tar jeg pakka ut av posen. GavetrÃ¥den er knyttet stramt rundt papiret. TrÃ¥den skjærer seg inn i fingeren da jeg drar i den. Jeg river av teipene og legger papiret og gavebÃ¥ndet ved siden av meg pÃ¥ benken. Åpner boka. Bretter permen hardt ut til sida. Det knekker i boka og jeg leser. Jeg lener ryggen mot benken. Den første halvdelen er kjedelig. Jeg blir kald pÃ¥ nesa. Jeg mÃ¥ lese med ett øye, men sÃ¥ Ã¥pner det seg plutselig en glipe i det andre. Verk renner inn i øye- kroken. Jeg kan nesten lese med begge øynene. Halvveis i boka skriver forfatteren om en dame som kaster seg ut av vinduet i
  • – 9 – femte etasje. Forfatteren skriver at han leste historien i avisa. Hun var gravid i niende mÃ¥ned og bÃ¥de dama og ungen døde. Jeg lener ryggen mot benken. Forfatteren skriver at han gÃ¥r til huset hun kastet seg ut fra. Han skriver at det ligger et treningssenter pÃ¥ den andre siden av bygningen. Om man hadde kastet seg ut av det vinduet nÃ¥, er det siste man ser de svette menneskene pÃ¥ treningssenteret. Kanskje en dame. Hun gnir vekk svetten i panna med et hÃ¥ndkle. Man lener seg mot vinduet. Legger hendene i vinduskarmen og ser ned pÃ¥ dama som legger ansiktet inn i hÃ¥ndkleet. Ser en mann løfte en vekt med én arm mens han gjør en grimase. Musklene vibrerer og han løfter vekta opp igjen. En dame har et svart apparat mot innsiden av lÃ¥ra. Hun trekker lÃ¥ra sammen. Kniper. Svetten renner i en stripe nedover halsen. Overarmen buler svakt, hun har jobba sÃ¥ lenge for dette, sÃ¥ lenge. En mann med stor mage er der for første gang. Han er redd for Ã¥ bruke apparatene. GÃ¥r bort til trede- mølla. Beina smeller mot plastbÃ¥ndet. Han trÃ¥kker feil og glir bakover. Kneet lander hardt mot plasten. Han reiser seg fort. GÃ¥r rett bort til et apparat uten Ã¥ møte noens blikk. Han slÃ¥r ikke av tredemølla. BÃ¥ndet ruller og ruller og kneet hans brenner. SÃ¥ kaster man seg ut. Fra femte etasje. Strekker armene ut. Mannen snur seg akkurat da og ser noe mørkt som flyr forbi vinduet. Var det en fugl, tenker han. Tenker at det mÃ¥ ha vært en fugl. Dama ser mot vinduet. Hun løsner grepet rundt apparatet, innsiden av hendene er vÃ¥te. Hun reiser seg fra den svarte benken og gÃ¥r mot vinduet. Mannen slipper vekta han holder i hÃ¥nda ned i gulvet. Det kommer et smell fra vekta, det lager ekko i lokalet. Alle menneskene slipper vektene ned pÃ¥ gulvet med et smell. De gÃ¥r bort til vinduet. De stÃ¥r med de stramme kroppene sine bak ruta. Ser pÃ¥ den svarte bylten som har truffet bakken. Mannen som trodde det var en fugl tar seg til brystet. Dama lener seg mot en mann, hun ser ikke hvem han er før hun legger hodet mot skulderen hans. Mannens kne dunker. Han lener kneet mot den kalde ruta og tar etter hÃ¥nda til ham som stÃ¥r ved siden av. Noen gir dama en klem. Snart skal alle si opp treningsavtalene sine. Treningssenteret gÃ¥r konkurs. Alle blir litt tjukkere og jeg lager et eseløre og lukker boka. EUROPA Roman
  • – 10 – SIGBJØRN SKÅDEN Oldemor smiler tilbake. Hun ser ned pÃ¥ hendene sine. Knokene er beinete, huden rød og sprukken. I det flate lyset fra det enslige vinduet i gammen kaster knokene skygger oppover hÃ¥nda, som fingre som strekker seg opp mot hÃ¥ndleddet. NÃ¥r hun knytter hÃ¥nda viskes alt ut i en eneste skygge. Hun reiser seg og begynner Ã¥ rydde vekk tallerkener og bestikk, legger alt over i et kar ved den ene langveggen. NÃ¥r alt er lagt i karet plukker hun det opp og bærer det ut av gammen, setter det ned ved siden av steinhella pÃ¥ utsida. Det kommer til Ã¥ komme regn. Hun setter seg pÃ¥ kne pÃ¥ hella og begynner Ã¥ skrape fiskefett av tallerkenene, skyller med vann fra karet. Oldefar har reist seg fra bordet og kommet bort til gammedøra. GÃ¥r det bra med deg, Márjá? spør han lavt. Ja, sier Oldemor. Du vet han mÃ¥ gÃ¥ pÃ¥ skolen, han ogsÃ¥, sier Oldefar. Ja, jeg vet det, sier hun. Hun fortsetter Ã¥ skrubbe av tallerkenene. Fiskefettet blir bobler i det kalde vaskevan- net. Vi gÃ¥r og henter vann til kaffe, sier Oldefar. Like etter kommer de ut av gammen, Oldefar krøket med Bestefar pÃ¥ skuldrene. De tre eldste sønnene løper bort til fjøsgam- men pÃ¥ motsatt ende av tunet og plukker med seg børtrær og bøtter som stÃ¥r stablet pÃ¥ utsiden. Oldefar jogger nedover sletta med Bestefar hylende pÃ¥ skuldrene. SÃ¥nn er det Ã¥ være børtre, roper Oldefar. Idet de har nÃ¥dd kanten av sletta har de blitt fjern larm. Oldemor heller vannet fra vaskekaret over i fiskegryta og skrubber den med kluten. Fosseduren fra fjellkammen er et jevnt sus bakom Oldefars og guttenes stemmer. Tykk frÃ¥de faller fra fjellet ned mot dalføret. NÃ¥r de er pÃ¥ vei tilbake fra brøn- nen renner en liten bekk av vaskevann dem i møte. Fiskefett fester seg i gresset, trenger ned i jordsmonnet. Oldefar og Amund bærer hvert sitt børtre, de tre yngste gÃ¥r ved siden av. Foran gammen setter de ned bøttene, hjelper til med hendene for Ã¥ lette børtreet av nakken. Røde furer løper over fingrene pÃ¥ Amunds venstre hÃ¥nd. Raskt tar han børtreet i høyre hÃ¥nd og stikker den venstre inn under det brede beltet. Gi meg børtreet sÃ¥ tar jeg dem bort i fjøs- gammen, sier Oldefar og ser pÃ¥ Amund. SÃ¥ kan dere hjelpe mor inn med vannet. Visste dere at John skal reise til sjøs? sier Amund senere, nÃ¥r de sitter rundt bordet med kaffen. Lille-Jonne? sier Oldefar. Ja, han mønstrer pÃ¥ om tre uker. Papirene er visst underskrevet og alt. Men han er jo ikke ferdig pÃ¥ skolen ennÃ¥? sier Oldemor. Nei, men han har jo fÃ¥tt jobb, sier Amund. Da behøver han ikke Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ skole. Mine barn skal gjøre ferdig skolen før de tar seg arbeid, sier Oldemor. Amund ser ned i bordet og blir stille. Olde- far lener seg over og tar vennskapelig tak om nakken hans, rusker ham i hÃ¥ret. Mor og jeg skal vel finne nok for dere Ã¥ gjøre her hjemme, ikke vær redd for det, sier han. Han tar tak i Oldemors hÃ¥nd under bordet. HÃ¥ndbaken hans er ru mot hennes knoker. Om natta kommer han inn i henne, bak forhenget ved den ene langveggen i gam- men. Noen meter unna, sammenstuet bak et forheng ved den andre langveggen, ligger guttene og sover. Kroppen hans gnisser mot slanke bjørkestammer mot never mot torv. NÃ¥r han er ferdig ruller han av, blir liggende med den ene armen stikkende utenfor forhenget. Guttenes pust er pendler, en kon- stant dur hvor den enes avløser den andres. Oldemor blir liggende urørlig inntil veggen. Márjá? Du sovnet vel ikke? hvisker han etter en stund. Oldemor snur ansiktet mot han, rister svakt pÃ¥ hodet.
  • – 11 – Nei, hvisker hun. Jeg sovnet ikke. Det er noe jeg har tenkt pÃ¥, sier han. Hva da? sier hun. Jeg har tenkt pÃ¥ om vi ikke skulle bygge hus, sier han. Hus? sier hun. Det er jo nesten ingen som bor i gamme lenger, sier han. Det er mange som bor i gamme, sier hun. Dessuten er hus kalde. De holder ikke pÃ¥ varmen. Du har jo sagt det selv. Jo, sier han. Men i et hus kunne vi fÃ¥ vÃ¥rt eget rom. Og guttene sitt eget. Jeg tenker pÃ¥ dem, at de skal slippe Ã¥ leve hele livet i en trang gamme, slik som oss. Oldemor vender seg inn mot bjørkestam- mene igjen. Fra glipa mellom tregulvet og veggen stiger ei duft av jord. Natta er tida da hjertet kalibreres. Olde- mor sniker seg opp av leiet. En stund blir hun stÃ¥ende sammenkrøket midt pÃ¥ gul- vet og lytte til de andres pust. SÃ¥ tar hun tak i døra og skyver den forsiktig opp. Hun gÃ¥r barbeint over tunet og nedover sletta. Duskregn væter Oldemors hÃ¥r. Det væter Oldemors serk. Langsomt blir smÃ¥ drÃ¥per til store drÃ¥per pÃ¥ Oldemors hud, smÃ¥ strimer av regn sildrer nedover de bare armene. Den fuktige bakken føyer seg om Oldemors bare føtter, smÃ¥ søkk i stegene. Ved myrkanten stanser hun. Hun blir stÃ¥ende urørlig. NÃ¥r hun holder pusten er fosseduren en enslig lyd i mørket. Første steg i lyngen er et røft kyss. Hun gÃ¥r sakte utover. Den vÃ¥te nattserken limer seg til kroppen, klenger om beina. Føttene søkker ned i fuktig torv, lyngen borer seg inn mellom tærne. Et stykke ute pÃ¥ myra stanser hun pÃ¥ ny. Hun vender ansiktet opp mot regnet. Lenge lar hun smÃ¥ drÃ¥per prikke over ansiktet, øynene, munnen, lar alt svøpes i regnvann. Første steg i lyngen er et røft kyss. VÅKE OVER DEM SOM SOVER Roman
  • FOTOGRAFIET Jeg har hengt det slik at jeg ikke kan unngÃ¥ Ã¥ se det. En bør som bare blir tyngre for hvert Ã¥r, nesten ikke til Ã¥ bære nÃ¥ i de siste motbakkene mine. Jeg har hengt det akkurat der for ikke Ã¥ glemme den siden ved meg selv som jeg aldri kan gÃ¥ utenom. Litt svovel pÃ¥ øyelinsene som skal svi og svi, etse uopphørlig. Jeg har villet det slik. Hva snakker jeg om? Deg, du i den nye bunaden, fotografert i gatekanten den fjerne 17. maidagen. Det keitete smilet ditt. Armene langs siden som om du ikke vet hvor du skal gjøre av dem, dine fjorten og et halvt Ã¥r. SÃ¥ forlot jeg deg der. Alene. Slik du stÃ¥r pÃ¥ fotografiet blant fremmede. Forlot deg for Ã¥ møte noen andre, helt uvedkommende, i en annen gate. Alt uvesentlig mot deg som jeg uten betenkning etterlot alene. Du som ikke er mer. SÃ¥ heng der i fotografiet pÃ¥ veggen. Vær et brennglass som samler, ikke solstrÃ¥ler men all min skyld mot et punkt pÃ¥ min egen sjel sÃ¥ det ryker og svir. Jeg vil det slik. Akkurat slik. At det skal verke som en utilgjengelig, moden og bankende svull i meg. Akkurat slik. – 12 – KOLBEIN FALKEID Foto: H ans J ørgen B run
  • SÃ¥ forlot jeg deg der. Alene. Slik du stÃ¥r pÃ¥ fotografiet blant fremmede. Forlot deg for Ã¥ møte noen andre, helt uvedkommende, i en annen gate. Alt uvesentlig mot deg som jeg uten betenkning etterlot alene. Du som ikke er mer. SÃ¥ heng der i fotografiet pÃ¥ veggen. Vær et brennglass som samler, ikke solstrÃ¥ler men all min skyld mot et punkt pÃ¥ min egen sjel sÃ¥ det ryker og svir. Jeg vil det slik. Akkurat slik. At det skal verke som en utilgjengelig, moden og bankende svull i meg. Akkurat slik. – 13 – UNAS KAFÉ Langt og lenger enn langt oppi skogen er det en benk av gamle, grove stokker. Det er Unas kafé, Una som er fire gravalvorlige Ã¥r og den eneste som har nøkler til kaféen, nøkler av den gjennomsiktigste luft. Først, med et oppsyn av absolutt kyndighet, stiller hun seg pÃ¥ stien foran benken og lÃ¥ser opp ytterdøra, luft den ogsÃ¥. SÃ¥ tar hun to skritt frem og lÃ¥ser opp til det aller helligste, kaféen, selve kaféen! Vi setter oss pÃ¥ den morkne benken, utmattede etter den lange skogsturen, skrubbsultne. Una piler frem og tilbake, plukker store blad av Ã¥kersennep og syre, legger engsoleie, rødkløver og mye annet som bare mesterkokkene kjenner til, pÃ¥ de grønne tallerkenene – Og serverer oss – én etter én – med den elegansen som bare prinsesser utlært i faget kan fremvise. Vi nyter hver munnfull og med andakt i hvert tygg. Kjenner kreftene langsomt komme tilbake. Takker for maten og leverer tallerkenene til Una. Hun hiver dem bak benken, enkelt og greit. SÃ¥ reiser vi oss, de to dørene lÃ¥ses, kaféen stenges, Una blir Una igjen, og pÃ¥ hjemturen fra denne kaféen langt og lenger enn langt oppi skogen sjangler vi lykkelig stappmette ned til den lille byen hvor det fra hvert Ã¥pent kjøkkenvindu lukter tarvelig middagsmat, en matt avglans av herremÃ¥ltidet tarmtottene ennÃ¥ tenker pÃ¥. ØYET OG VIRKELIGHETEN Dikt
  • – 14 – HILDE LINDSET Lea lÃ¥ i sengen og sÃ¥ pÃ¥ Jacob kle av seg, sÃ¥ hvordan han hengte trøyen, skjorten og buksen pertentlig over stolryggen, og hun tenkte at noe ved ham forandret seg nÃ¥r han ikke var klar over at han ble sett pÃ¥. Han sank litt sammen. Bena var tynne, ryggen litt lut. Kroppen som kom ut av klærne var blek og vissen og fylte henne med ømhet; han virket sliten. Han krøp opp i sengen. Hun ventet pÃ¥ at han skulle smyge seg inntil henne, men han ble bare liggende. Pusten var tung. Hun la hÃ¥nden pÃ¥ armen hans. Han rykket til, som om han hadde glemt at hun var der. – Hva sa de? spurte hun. – Vi mÃ¥ bare vente. Være tÃ¥lmodige. Det hørtes ut som han sa det til seg selv. Hun bøyde seg over ham og kysset ham. Gned kinnet mot skjeggstub- bene. Han snudde seg over pÃ¥ siden. SÃ¥ pÃ¥ henne med et trett blikk. Hun trakk ham inntil seg. Lukket foten om ryggen hans. Førte hÃ¥nden hans ned under dynen, beveget den, slapp. Han fortsatte Ã¥ ta pÃ¥ henne, ble værende i rytmen hun hadde ledet ham inn i. Han Ã¥pnet munnen, det sÃ¥ ut som om han skulle si noe, men ordene ble til pust pÃ¥ vei ut mellom leppene, og øynene lukket seg. Han sov. HÃ¥nden hans rykket sÃ¥ vidt mot kjønnet hennes. Hun rørte seg ikke. NÃ¥ – endelig – begynte det hun hadde savnet og ventet pÃ¥. De vanlige kveldene der de slukket lyset og sa god natt. Netter hvor de lÃ¥ stille ved siden av hverandre i mørket og ventet pÃ¥ at det skulle bli dag. I en brÃ¥ bevegelse dro han hÃ¥nden bort fra kjønnet hennes og kastet seg rundt i sengen. Hun hørte pusten hans blafre mot puten. SÃ¥ begynte hun Ã¥ grÃ¥te, og skjønte ikke hvorfor. TÃ¥rene rant. Kanskje var det fordi hun var glad. Kanskje fordi hun var overveldet. Det gikk ikke an Ã¥ stoppe. SÃ¥ dum hun var! Morgenen var hvit av tÃ¥ke over fjellene. Da de vÃ¥knet i det opplyste rommet, var det som om de var blitt fremmede for hverandre over natten. Lea var uvanlig stille og sÃ¥ omtrent ikke pÃ¥ ham, og Jacob fikk seg ikke til Ã¥ kle pÃ¥ seg foran henne; han stod krokbøyd over kofferten mens han dro ut underbukse og skjorte, og tok det med seg inn pÃ¥ badet. Det var lenge siden han hadde vært i et forhold der man stod opp og spiste frokost sammen, og plutselig slo det ham at det var det de skulle. Han hÃ¥pet at han ikke kom til Ã¥ skuffe henne. Det var ikke noe nytt pÃ¥ nettet om vulka- nen. Han ringte informasjonslinjen. – Luftrommet er fremdeles stengt, sa damen. Jacob dro en hÃ¥nd gjennom hÃ¥ret. – Men det Ã¥pnes senere i dag? Det er sannsynlig at vi kan fly videre i dag? – Vi vet ikke. Det er vanskelig Ã¥ si noe sik- kert. Prøv igjen senere. De snakket høflig og konverserende under frokosten, som om de akkurat hadde truffet hverandre. Han vartet henne opp med kaffe og passet hele tiden pÃ¥ Ã¥ fylle opp juice- glasset hennes. Han spurte henne om
  • – 15 – oppveksten. Hun fortalte at hun hadde bodd med moren. Ingen søsken. – Vi bodde i en sokkelleilighet, hos en annen familie. Hun fortalte om en hund de hadde hatt. Om første gang hun skulle synge pÃ¥ et kjøpesenter og glemte teksten og begynte Ã¥ dikte om det hun sÃ¥ rundt seg. Men i stedet for at det hun fortalte førte dem nærmere, var det som om de avslørte alt de hadde satt pÃ¥ vent, avslørte at han hadde glemt Ã¥ spørre henne om ting. Han sÃ¥ pÃ¥ henne. Slo det henne ogsÃ¥? Det virket ikke sÃ¥nn. Hun snakket om ferie- turer til Sverige med moren og utleier- familien. En hytte med badestamp i hagen. Om morens kjærester som hun aldri likte, og som heldigvis aldri fikk flytte inn. Hun fortalte at det var moren som først ville at hun skulle synge. Og sÃ¥ ville hun det selv. Jacob drakk kaffen i store slurker. Det var bare moren. Faren ble ikke nevnt, og Jacob spurte ikke heller. Kanskje var det slik nÃ¥r Oscar snakket om sin oppvekst ogsÃ¥, at Jacob ble utelatt? Lea hadde snakket seg rød i kinnene. Han visste ikke om det var av glede eller ubehag, og han lurte pÃ¥ om han hadde sett forskjell dersom han kjente henne bedre. Pusten var tung. Hun la hÃ¥nden pÃ¥ armen hans. Han rykket til, som om han hadde glemt at hun var der. HELVETESPORTEN Noveller
  • – 16 – Foto: B irgit S olhaug
  • – 17 – EIVIND HOFSTAD EVJEMO De leste brosjyrer. Beslutninger ble tatt. Og en septemberdag satte Arild seg pÃ¥ flyet for Ã¥ hente barnet. Hun kunne ikke være med fordi hun ikke turte Ã¥ fly. Noen syntes kan- skje det var merkelig, men frykten lot seg ikke overvinne. Sella satt heller igjen pÃ¥ flyplassen og spiste biff stroganoff, tittet litt pÃ¥ folkene som skulle ut Ã¥ reise, folk som ble tatt imot med flagg og barn, og kom ikke hjem før godt ut pÃ¥ ettermiddagen. Hun ble syk av det tomme huset, lÃ¥ svett og kald inne pÃ¥ soverommet, men kom seg akkurat til hjemkomsten. Hun smurte baguetter, Ivar kokte kaffe og fordelte en halvliters- flaske med Pepsi Max i to glass. De kjørte til flyplassen med tre timers margin, Ivar hadde blitt lovet ei pølse pÃ¥ veien. En spinkel gutt med kanintenner og bollesveis kom gÃ¥ende ved siden av Arild. «De fÃ¥r alle den samme sveisen», sa han, «det er utsendelsessveisen. Ei pastasil pÃ¥ hodet og klipp, klipp.» De lo. Hun huket seg ned, forsøkte Ã¥ møte blikket hans, nøttebrunt, blankt, strøk ham over kinnet, men han ville ikke møte hennes. Ingenting lignet. Hun tok ham under armene og løftet ham opp. Han var lett som ei dukke, hun hvisket: «Velkommen til oss, welcome», samtidig som hun nusset ham inn i øret. Hun kjente hjertet hans slÃ¥ i hele kroppen. Hun kunne nesten ikke forstÃ¥ hva som holdt pÃ¥ Ã¥ skje, hva hun egentlig holdt pÃ¥ med, men følte glede over Ã¥ se et barn stÃ¥ mellom henne og Arild, et levende liv. Og gutten klynget seg til henne, presset seg hardt mot brystet hennes, begravde ansiktet i det, og slik lot han seg bære ut av ankomsthallen. * De spiste risotto med sopp, hvitløk og chili ved kjøkkenbordet. Gutten spiste fra en djuptallerken, pakket risottoen til smÃ¥ kaker, før han stappet dem inn i munnen. Denne mÃ¥ten Ã¥ spise pÃ¥ hadde han tatt med seg fra barnehjemmet, der de som ikke spiste raskt nok, ville fÃ¥ maten revet vekk av de andre barna. Han hadde befunnet seg i et regime der den sterkeste alltid seiret. NÃ¥ satt han pÃ¥ plassen sin rundt Arilds og Sellas
  • – 18 – kjøkkenbord som om han fremdeles satt ved et av langbordene pÃ¥ barnehjemmet i Manila, der lyset gled over de magre ryggtavlene fra et vindu dekket med plast, og spiste som om han fremdeles fryktet straff fra de voksne i rommet. Arild hadde visstnok sett en av dem kaste en slippers i hodet pÃ¥ et barn, fordi det ikke satt rolig ved bordet. Men gutten deres var lydig, hadde barnehjemsbestyreren forsikret dem om: «The boy is very dutiful.» Første gang gutten sto naken foran Sella begynte hun Ã¥ grÃ¥te. Han hadde pigmentfeil i huden pÃ¥ grunn av underernæring, blÃ¥- merker som ifølge barnehjemmet skulle komme fra et fall fra et lekeapparat, men Sella var ikke sikker pÃ¥ om hun trodde dem. Den ene armen var skjev som følge av Ã¥ ha grodd feil etter et brudd. Han lignet en sÃ¥ret fugl som forsøkte Ã¥ skjule den skadde vingen sin, og lot ingen berøre dette punktet som lÃ¥ like over albuen. Han hadde bÃ¥ret bruddet alene, hadde sovet med bruddet alene, hadde vÃ¥knet med bruddet alene, og nÃ¥ lot han ingen andre kreve eierskap til det. PÃ¥ første helsesjekk lindet ogsÃ¥ sykepleieren ut en mark av et infisert sÃ¥r, den hadde krøllet seg rundt der inne og stjÃ¥let av kreftene hans. Den mÃ¥lte ni centimeter der den krøllet seg pÃ¥ papiret, noe som ifølge sykepleieren var ny rekord. Men han skulle bli ren. Ingen skulle lenger fÃ¥ ete av gutten. Sella løftet ham over i badekaret, han var medgjørlig, sterk i armene, var vant til Ã¥ overgi kroppen til andre, fellesdusjene pÃ¥ barnehjemmet var en krigssone der pleiernes hender ristet i barnekroppene, som skylte de slakterester. Lukket øynene da hun skylte varmt vann ned over ryggen hans, mumlet liksom nytende. EtterpÃ¥ smurte hun Kim inn med spenol og tok pÃ¥ ham rene klær og sokker. SÃ¥ løftet hun ham opp pÃ¥ fanget sitt og kammet hÃ¥ret hans. Han skulle bli hennes. Han spiste to porsjoner med risotto, men ville ha mer; han strakk fram hÃ¥nda, Ã¥pnet den bedende, var fremdeles et gatebarn, som trodde man mÃ¥tte trygle om man skulle fÃ¥. Arild reiste seg og fylte muggen med vann, fylte glassene, sÃ¥ bort pÃ¥ Sella og satte seg pÃ¥ plassen sin. Hun Ã¥pnet til slutt skuffen, fant fram en boks med puffet ris som hun fylte hÃ¥nden hans med. Han var fornøyd med det han fikk. De tente stearinlys i stua, de fyrte i peisen. Gutten la seg ned pÃ¥ gulvet, puttet en finger i munnen og stirret inn i flammene. Arild tok opp kameraet og begynte Ã¥ filme, men skrudde det av da Kim ikke viste noen interesse for det, og satte seg i stedet ned pÃ¥ gulvet ved siden av ham. Han la en arm pÃ¥ magen hans, forsøkte Ã¥ kile ham, men gutten ville ikke, det var nok bare Ã¥ ligge ved siden av og være rolig. Sella be- traktet dem fra tv-stolen. Stua, kveldslyset, familien. Alt tydet pÃ¥ at dette skulle kunne bli et hjem. PÃ¥ pianoet sto et stearinlys som holdt pÃ¥ Ã¥ brenne ned. Sella hentet lys- slukkeren i kommoden og senket messing- hatten ned over flammen. Da hun løftet den steg en bølgete grÃ¥ røykstrime opp mot ta- ket som til slutt opphørte i ingenting. Gutten sÃ¥ først opp pÃ¥ henne, og sÃ¥ pÃ¥ lysslukkeren. Hun løftet den: «Er det denne du er interessert i?» Han smilte. «Jeg tror det», sa Arild. Kim reiste seg opp og tok lysslukkeren ut av hÃ¥nden hennes, og gikk rett bort til et annet stearinlys og slukket det pÃ¥ samme mÃ¥te som Sella hadde gjort det. Han sÃ¥ pÃ¥ henne, smilte lekent, og plutselig hadde han løpt rundt og slukket alle lysene i stua. Han sto i sofaen og gliste. Arild tok en fyrstikk- eske og tente veikene pÃ¥ nytt slik at gutten skulle fÃ¥ slukke dem en gang til. Dette gjen- tok seg enda en gang, men da mente Arild at det holdt og tok slukkeren ut av hÃ¥nden hans.
  • – 19 – «Nok er nok», sa han. Og gutten gjorde ikke motstand. Arild gav slukkeren til Sella, og hun la den oppÃ¥ skapet. Kim sto ved siden av og fulgte forflytningen med øynene. De poppet popcorn, slengte ham litt rundt i teppet mellom seg, før Arild tok ham med seg inn pÃ¥ badet for Ã¥ pusse tennene hans. Lyden av rennende vann, Arilds evinnelige: «Gap opp, gap opp!» hørtes gjennom døra. Tannbørsten som ble kakket mot kanten av vasken. EtterpÃ¥ ble Arild sittende pÃ¥ senge- kanten pÃ¥ Kims rom. Sella nøyde seg med Ã¥ gi gutten et kyss pÃ¥ kinnet. Ingenting lignet. Hun tok ham under armene og løftet ham opp. Han var lett som ei dukke, hun hvisket: «Velkommen til oss, welcome» VELKOMMEN TIL OSS Roman
  • – 20 – KRISTIN LIND Livstid Mamma holder meg i hÃ¥ndleddet, hun tar alltid tak i det vi gÃ¥r inn porten. Det er en sprekk mellom votten og jakken. Vi gÃ¥r gjennom hagen mot huset til mormor. Det er en smal og en bred sti i snøen. Den smale er etter mine støvler, den brede etter mammas. En stjerne lyser i mormors stuevindu, den henger der Ã¥ret rundt. Trærne i hagen lager skygger pÃ¥ kryss og tvers i ettermiddags- mørket. Et ekorn løper gjennom snøen og opp i et av epletrærne. Jeg stopper. Mamma drar meg i armen. -Ikke hold sÃ¥ hardt, sier jeg. Mammas fingre er kalde. - Kom, sier hun. Mormor er fra en annen verden, sier rare ting og snakker med folk ingen kan se. Hun har langt spindelvevhÃ¥r som rekker henne til midt pÃ¥ ryggen. Jeg vil ogsÃ¥ ha langt hÃ¥r. - Vi klipper det kort, det er praktisk sier mamma. Hun setter meg pÃ¥ en stol hjemme og klipper uten Ã¥ si noe. - Ikke ta mye, sier jeg, og drar hÃ¥nden over nakken for Ã¥ kjenne. - Sitt stille, ellers blir det stygt, sier hun. EtterpÃ¥ ser jeg ut som en gutt. Mamma sier jeg ikke blir mindre jente av Ã¥ ha kort hÃ¥r. Jentene pÃ¥ skolen har langt hÃ¥r og leker ikke med meg. Pinglejenter, kaller mamma dem. Men hÃ¥ret deres skinner i solen. Før pleide mormor Ã¥ sette opp hÃ¥ret. Da hadde hun store pupper, store kjoler og rader av flasker bak kjøkkendøren. NÃ¥r jeg var pÃ¥ besøk satt vi pÃ¥ glassverandaen. Noen ganger tegnet hun, og bestefar serverte saft i glass med stett. SÃ¥ en dag var han død, men mormor snakket med ham likevel. Mamma ryddet bort flaskene og mormor begynte Ã¥ krympe. Mamma og jeg gÃ¥r gjennom hagen. Hun holder meg i hÃ¥ndleddet. Det er kaldt og fortsatt vinter, men ikke lenger mørkt om ettermiddagen nÃ¥r hun henter meg pÃ¥ skolen. Jakken min er Ã¥pen, jeg mangler en vott, det iser i fingrene. – Du mÃ¥ passe pÃ¥ klærne dine, sier mamma, du blir kald uten votter. Det er onsdag og mormordag, slik mandag, fredag og søndag ogsÃ¥ er blitt mormordager. – De andre dagene kommer hjemme- hjelpen, sier mamma. Men hjemmehjelpen er mange og ikke en, og mormor kjenner dem ikke igjen. NÃ¥r hun ikke vil slippe dem inn ringer de til mamma. Hun roper til dem i telefonen, sier at de har en jobb Ã¥ gjøre. - Jeg orker ikke mer, sier mamma. Jeg vet ikke om det er meg eller mormor hun ikke orker. Etter at vi har vært hos mormor gÃ¥r mamma og jeg hjem dit vi to bor. PÃ¥ hjemveien holder hun meg ikke i hÃ¥ndleddet, da gÃ¥r hun foran og jeg løper etter. - Ikke gÃ¥ fra meg, roper jeg. Hun snur seg: – Hvorfor skulle jeg det? Jeg fÃ¥r ikke holde henne i hÃ¥nden. Mammas sengetøy ligger alltid pÃ¥ sofaen, selv om det er dag. Døren til mitt rom kan ikke lukkes, for gulvet er fullt av klær og leker og matpapir. Jeg snubler i tingene nÃ¥r jeg stÃ¥r opp om natten for Ã¥ tisse, og mamma puster tungt og langsomt. I lyset fra gate- lyktene likner skyggen min en engel, natt- kjolen rekker nesten ned til gulvet.
  • – 21 – Mamma holder meg i hÃ¥ndleddet mens vi gÃ¥r gjennom hagen til mormor. Grusen pipler frem gjennom snøen. Stjernen i stuevinduet synes sÃ¥vidt i vÃ¥rlyset. SÃ¥ sitter mormor og jeg pÃ¥ glassverandaen, mamma forsvinner inn i huset. Mormor sover i stolen. Jeg Ã¥pner en av skuffene i kommoden og finner papir og blyanter. - Hva gjør du, sier mormor, som har vÃ¥knet. - Jeg bare ser, sier jeg. - Vil du tegne, spør mormor. - Ja, sier jeg. SÃ¥ sover hun i stolen sin igjen. Jeg tegner henne med stor heksenese, og glass- verandaen er laget av pepperkakadeig. Jeg er Ã¥tte Ã¥r og kan lese. Z kan bare brukes til Ã¥ skrive snorkelyder. Jeg spør mormor hvorfor den er i alfabetet nÃ¥r den ikke trengs. Hun ser pÃ¥ meg med blekblÃ¥ øynene og sier at bestefar snorket sÃ¥ i natt at hun ikke fikk sove. - Bestefar er død, sier jeg, og lener ansiktet mitt mot hennes. Hun snur seg vekk. Pusten hennes lukter vondt. Klærne hans henger i skapet sammen med mormor sine. Mamma skriver lapper til mormor og taper dem fast rundt om i huset. Det blir mange lapper, hun skriver nye hver gang vi er der og fester dem oppÃ¥ de gamle. Skru av koke- platen, stÃ¥r det i flere lag lapper ved kom- fyren. Den siste lappen er stor og dekker de andre, de buler under. Jeg leser lappen for mormor nÃ¥r hun ikke skrur av komfyren og mamma er i kjelleren eller i hagen eller i butikken, og mormor og jeg er alene. SÃ¥ skrur jeg av komfyren mens mormor tar fire kopper ut av skapet selv om det bare er hun og jeg som skal drikke kakao. Jeg skriver ogsÃ¥ pÃ¥ lapper. Gardin, kopp, duk, blomst skriver jeg pÃ¥ en. Jeg gir lappen til mormor. Hun ser pÃ¥ den, men leser ikke. - SÃ¥ pent, sier hun, og legger den i kjole- lommen. Solen blender i det vi gÃ¥r gjennom porten og mamma tar meg i hÃ¥ndleddet. Jeg gÃ¥r uten lue for første gang etter vinteren, vinden blÃ¥ser luggen til side. Mamma har negler som borrer seg inn i huden mens hun lukker porten med den andre hÃ¥nden. Det er vanskelig Ã¥ se om stjernen i mormors vindu lyser. - Ikke hold sÃ¥ hardt, sier jeg. - StÃ¥ stille, du, sier hun, og bøyer seg for Ã¥ ta handleposen som har veltet. Varene er pÃ¥ vei ut, posen med svisker til mormor ligger i dammen av smeltevann. Mamma rykker meg i armen, hun slipper ikke. - Hjelp meg, ikke bare stÃ¥ der, sier hun. SÃ¥ plukker vi opp varer med hver vÃ¥r hÃ¥nd. Det stikker i skulderen nÃ¥r mamma drar meg gjennom hagen og opp trappen til mormor. Hun slipper meg ikke mens hun lÃ¥ser opp døren. Det stÃ¥r en mugge med vann pÃ¥ kjøkken- benken. Drikk vann, stÃ¥r det pÃ¥ lappen mamma har festet pÃ¥ benken. Hvis muggen er full nÃ¥r vi kommer om ettermiddagene blir mamma sint pÃ¥ mormor. Da tar mamma et glass og holder det opp foran mormor og fÃ¥r henne til Ã¥ drikke selv om hun ikke vil. Mamma tar tak rundt mormors nakke og presser glasset mot munnen hennes. Det renner vann ned pÃ¥ kjolen og mormor hoster. Jeg snur meg vekk og gÃ¥r ut i stuen og plukker visne blomster av hortensiaen i vinduet slik mormor gjør nÃ¥r hun og jeg er alene. Kirsebærtreet utenfor har sprengfulle knopper.
  • – 22 – Etter at vi har vært hos mormor gÃ¥r mamma og jeg hjem dit vi to bor. Vi spiser frossen- pizza, alltid den samme. - Vi tar det du liker, sier mamma, jeg orker ikke noe matstyr. Vi snakker ikke mens vi spiser. Mamma gir meg et nytt stykke pizza, enda jeg ikke har spist det forrige. Lyden av tyggingen hennes fyller rommet, det knaser i skorpe. Jeg fÃ¥r vondt i magen. Vi gÃ¥r gjennom porten hos mormor. Det er nesten sommer og snart skolefri. Jeg holder hendene bak ryggen, mamma tar meg i hÃ¥nd- leddet likevel. ArmbÃ¥ndet hennes dingler og vesken glir stadig av skulderen hennes mens vi gÃ¥r gjennom hagen. Gresset er langt. - Det mÃ¥ klippes, sier mamma. Jeg ser pÃ¥ henne, men hun ser et annet sted. - Jeg kan gjøre det, sier jeg. - Du fÃ¥r heller være nyttig pÃ¥ andre mÃ¥ter, sier hun. Du kan passe mormor. NÃ¥ gÃ¥r mormor ofte bare i morgenkÃ¥pen, enda hun har skapet fullt av kjoler. Det er et rom under kjolene i skapet der de henger. Jeg kan sitte under alle kjolekantene og nesten trekke døren igjen, mens mamma hjelper mormor Ã¥ dusje enda hun ikke har lyst. - Du mÃ¥ vaske deg, sier mamma, og drar av henne morgenkÃ¥pen. Mormor har for stor hud og ser ut som hun faller og faller. Jeg sitter i skapet og stikker fingrene i ørene sÃ¥ jeg ikke skal høre mor- mor rope nÃ¥r mamma dusjer henne . EtterpÃ¥ tørker jeg opp alt vannet som har sprutet utover, og mormor ligger i sengen under en stor dyne og hoster med øynene igjen. Mamma sitter ved kjøkkenvinduet og ser ut. Det er blitt sommer og mormor og jeg er oftere alene, selv om mamma og jeg gÃ¥r sammen gjennom porten. Mormor og jeg sitter i hver vÃ¥r stol pÃ¥ glassverandaen. Mormor sover i sin. Jeg tegner eller skriver. Pensel, epletre, fugler, veps, skriver jeg pÃ¥ en lapp som jeg gir til mormor nÃ¥r hun vÃ¥kner. Hun bretter den til den er mindre enn et frimerke og legger den i lommen pÃ¥ morgen- kÃ¥pen. SÃ¥ sier hun: - NÃ¥r jeg er død vil jeg ligge sammen- krøllet i kisten. - Sammenkrøllet? sier jeg. - Sammenkrøllet sier hun, og slÃ¥r armene rundt seg selv. Kan du ordne det? - Mormor, da. UTID Noveller Foto: © A nna-J ulia G ranberg – B LU N D ER B U S S
  • – 23 – UTID Noveller Foto: © A nna-J ulia G ranberg – B LU N D ER B U S S
  • Det ligger en død krikkand i sivet. En hann. Sollyset fÃ¥r det grønne feltet ved øynene til Ã¥ skinne som blankt metall. Øyet som vender mot meg er knust. Bitte smÃ¥ fluer kravler rundt i fjærprakten. Gjør smÃ¥ piruetter. Setter seg igjen. Rundt halsen, i stramme løkker – et blÃ¥tt fiskesnøre som skjærer skrÃ¥tt ned i det mørke dypet borte ved brygga. Bildet av den døde fuglen minner meg om noe. Et eller annet fra lang tid tilbake. Jeg fÃ¥r det ikke opp til overflaten. Jeg er bare sÃ¥ vidt borte og løfter pÃ¥ det, før jeg gir opp. Det spiller ingen rolle. En drøm. Noe jeg har lest. En bagatell. Det er lørdag den 2. oktober. Høst. Likevel nesten sommer. Hele skogen summer av insekter, slik det ofte er i slutten av juli. Jeg sitter i bare skjorteermene, pÃ¥ en gammel sagkrakk som noen har kommet rekende med etter at jeg var her sist. Vepsen patruljerer i røsslyngen; de er smÃ¥ i Ã¥r, og lite hissige; jeg har lagt merke til dette fenomenet lenge. Sittet hjemme pÃ¥ balkong- en pÃ¥ Majorstua og spist frokost med egg og syltetøy hele seinsommeren uten Ã¥ bli forstyrret av de sorte og gule. De er der, men lar seg føre bort med vinden. Her inni skogen ignorerer de fullstendig menneskemannen, de svinser i lyngen, og sklir sidelengs ut over vannflaten, eller inn mellom furustammene. De er hjemløse pÃ¥ denne tiden av Ã¥ret. De skal snart dø. Ja. En sommer som nekter Ã¥ gi slipp pÃ¥ landskapet. Som strekker seg inn i et annet rom enn sitt eget. Slik sitter jeg og tenker. Det er varmt. Skjorten kleber til ryggen. Jeg har gÃ¥tt femti meter fra bilen og hit ut pÃ¥ neset. Jeg er kliss vÃ¥t. Men luft og lys tilhører oktober mÃ¥ned slik jeg kjenner den fra tidligere Ã¥r, sÃ¥ langt til- bake jeg kan huske. Den blÃ¥, klare høst- himmelen, og sollyset som slipper seg ned gjennom de fargerike trekronene. Det store løvfallet har ikke startet. EnnÃ¥ ligger skog- bunnen naken. Gresset stÃ¥r grønt i skrÃ¥- ningene. EnnÃ¥ henger fargene pÃ¥ greinene, milliarder, myriader av blafrende vimpler i gult, rødt, brunt og oransje, i alle sjatteringer. Og det klare lyset faller ned mellom dem og gjennom dem, og skaper underlige skyggedanser pÃ¥ stiene og veiene. Der noen gÃ¥r, eller ingen kommer. Vannspeilet er delt i to. En skinnende blÃ¥ del, et himmelspeil. Og en som er sort og blank som olje. Som hviler i skyggen av den storvokste skogen borte under bratthenget i øst. NÃ¥ svømmer hun fra livet og inn i Mordor. Jeg sitter her. Jeg sier ingen ting. Jeg er – 24 – INGVAR AMBJØRNSEN Foto: Tine P oppe
  • ikke sÃ¥ lett Ã¥ bevege. Jeg sitter og tenker at slik er hun. Fra lys til skygge pÃ¥ sekunder. Det er som om kroppen hennes fremkalles i et slags fixerbad nÃ¥r hun seiler inn i mørket. I sollyset ser jeg bare hodet hennes over den glitrende vannflaten. Og hÃ¥ret som sleper i kjølvannet. Inne i den dype skyggen lyser kroppen hennes hvit under overflaten. Den virker nesten selvlysende. De rolige armtakene. Ryggtavlen. Hoftene, og de sterke beina som sparker fra. Velter over pÃ¥ rygg. Vinker. – Kom da! Under den døde anden er det fin sand- bunn. Nesten som finkornet gull i sollyset. De tynne sivene stikker opp av sanden som grønne sugerør. To meter fra land begynner mørket og mudderbunnen. Dypet. Omtrent midtveis mellom stranden og molbakken ligger en lys blÃ¥ wobber med sorte og røde flekker, pÃ¥ bunnen. – SÃ¥ teit du er! Gamle, dumme mann! Hun er tilbake i lyset. Jeg skygger med hÃ¥nden. Bak henne, i et flimmer av sol og høstfarger, ser jeg omrisset av det gamle huset inne mellom trærne. KrÃ¥keslottet. Spirene. Svalgangene. Glassverandaen. Det gamle huset ute pÃ¥ holmen. Det som alltid fÃ¥r meg til Ã¥ tenke pÃ¥ en stavkirke pÃ¥ avveie. Jeg synes jeg kan kjenne duften av tjære helt over hit, men det er bare spinn. Minner som spiller meg et puss. Erindringen av Ã¥ vÃ¥kne oppe pÃ¥ det trange soverommet pÃ¥ kvisten en gang pÃ¥ høysommeren. Blandingsduften av tjære og tyri. Det opp- varmede støvet som danser i lysstrimene som skjærer pÃ¥ kryss og tvers under det lekke taket. Og vinteren: Vedfyr. Dag og natt, den kon- trollerte innebrannen. Lukten av brennende bjerk, som jeg ogsÃ¥ forbinder med dette stedet. Og grønnsÃ¥pe og gammel kvinne. Vilde kommer inn pÃ¥ grunna, og reiser seg. Det er som om selve lyset renner av henne, og ned i tjernet. Hun er melkehvit og vakker, et levende vitnesbyrd om den dÃ¥rlige som- meren vi har bak oss. Den som blomstrer nÃ¥ nÃ¥r det egentlig er høst. De smÃ¥ føttene hennes mot den lyse sanden. Røde tÃ¥negler. – 25 – UT AV ILDEN Roman
  • – 26 – LIV MOSSIGE I KIRKEN SLIKKER JEG PRESTEN I HÅNDA. Han legger en liten kjeks pÃ¥ tungen min og gir meg vin Ã¥ drikke. Det er Jesu kjøtt og blod. Jeg legger pengen under speilet i spiss- kammerset. Pengen, min penge. Han ga meg den. Jeg sier det ikke til noen. Den rennende eggeplommen har tørket til en liten gul flekk pÃ¥ blusekraven. Jeg gÃ¥r inn pÃ¥ soverommet og tar av meg blusen. Stoffet har krøllet seg pÃ¥ ryggen. Blusen er ikke ren mer, det har kommet noe grÃ¥tt pÃ¥ den. Balja stÃ¥r under trappa, jeg heller vann i den. Kaldt vann, rett fra bøtta, jeg kan jo ikke koke. Jeg blander den brune sÃ¥pen i, men den blir bare liggende som smÃ¥ klumper, og jeg gnir pÃ¥ dem sÃ¥ sÃ¥pen og vannet blir det samme. Den gule egge- flekken blir lysere og lysere i vannet, men jeg kan enda se den. Det er sÃ¥ kaldt, sier jeg, den blir ikke ren nok sÃ¥nn det er. To smÃ¥ bjørketrær, jeg binder en hyssing mellom dem, langt inne i skogen, jeg gÃ¥r i krattet med bare legger, det svir og skraper. Jeg binder hyssingen der ingen kan se og henger blusen over til tørk. Blusen er sÃ¥ tung av vannet, den kan henge av seg selv med et erme pÃ¥ hver side, mansjettene hviler pÃ¥ bakken, støtter seg der, under vekten. SÃ¥ blek du er Hanne, sier mor den kvelden. SÃ¥ blek du er, og nesten tynn. Sett deg i solen, nÃ¥ nÃ¥r det er sommer, sier Anja. GÃ¥ ikke inne som en annen stakkar. Jeg sitter pÃ¥ kjøkkenet med ullteppet rundt brystet, jeg fryser. Jeg vil være inne, jeg synger. Det er salmen min, det jeg synger. De tomme grøttallerkenene stÃ¥r pÃ¥ bordet, skjeene ligger med gropa opp. Du kan godt vaske dem, du. Det sier mor. Tallerkener og skjeer. Du som ikke har annet Ã¥ gjøre. Jeg vet at du kan. Dagene gÃ¥r. Noe finner du vel pÃ¥ til slutt, sier mor. Gud vet. Blir det kaldt fÃ¥r du legge deg i senga, du gÃ¥r jo ingen steder du, sier hun. Hun legger tre kokte egg i vinduskarmen. Smøret skal du ikke røre, sier hun, hvis du gjør det skal du bare ta litt, ytterst pÃ¥ kniven. Jeg spiser et egg ved kjøkkenbordet, man blir ikke mett av det, jeg sover pÃ¥ armen min. Jeg gÃ¥r inn i skogen der blusen henger. Jeg husker hvor det er, blusen er helt tørr nÃ¥, den har ikke falt ned. Jeg gjemmer den under kjolen, jeg vet ikke hvem jeg kan møte her inne i skogen. Inne pÃ¥ kjøkkenet tar jeg pÃ¥ meg blusen, jeg glatter den ut over magen. Jeg spiser ikke
  • – 27 – mer, sover ikke. Jeg ser bare pÃ¥ døra og venter. Hva skal jeg gjøre, jeg som bare gÃ¥r her hjemme. Dager og dager. Jeg venter, jo. Jeg klyper meg selv i hÃ¥nda. Hva har du her Ã¥ gjøre, spør jeg. Skal du være til noen nytte du, som bare sitter? Jeg spør meg selv sÃ¥nn, sÃ¥nne spørsmÃ¥l som jeg vet han liker. Hva er du for en, spør jeg. Du som bare sitter. Du sitter jo bare du, sier jeg. Dager og dager, sier jeg. Jeg spør meg selv hva det skal tjene til i denne verden. At jeg sitter sÃ¥nn. Jeg ler. Stemmen min er fremmed, ikke som nÃ¥r jeg synger. Gud er ikke her, sier jeg. Jeg sier det ikke høyt. Jeg vil ikke det. Gud ser deg ikke. Det sier jeg ogsÃ¥. TYSKLAND Roman
  • – 28 – MOTORSYKLER I BEVEGELSE Om Lydia Davis Av John Erik Riley 1. La oss si at du stÃ¥r i et digert gallerirom, kanskje pÃ¥ størrelse med en fotballbane eller en lagerhall. Rundt deg, plassert pÃ¥ forskjel- lige steder — stilt ut pÃ¥ forskjellige mÃ¥ter, av og til pÃ¥ veggen, noen ganger i vinkelen der gulvet møter trappen eller festet til bjelkene i taket — befinner kunstverkene seg. Selv om de har enkelte fellestrekk, for eksempel at visse materiale brukes ofte eller at visse former gjentar seg, er de, verkene, ved første øyekast, vilt forskjellige. Oljemaleriet av mo- torsykler i bevegelse synes Ã¥ ha lite til felles med skulpturen i vaier av børstet stÃ¥l. Det er vanskelig Ã¥ se koblingene mellom perfor- mancekunsteren kledd i svart som danser i hjørnet og pennen i gull som er stilt ut bak en sÃ¥ vidt gjennomsiktig glassmonter. I samtlige tilfeller er det du ser av høy kvalitet (i likhet med kunstverkene i det enorme rommet, kan vi si for argumen- tets del). Det er vekselsvis interessant, tankevekkende, gripende, skremmende. Og selvfølgelig godt, alltid godt, av forskjellige grunner hver gang, virker det som. Hva de forskjellige bestanddelene har til felles, hva som gjør dem gode, ikke bare hver for seg, men sett under ett, er i utgangspunktet uklart. Det er vanskelig Ã¥ peke pÃ¥ det unike de til sammen deler, finne frem til det oppsummerende kvalitetsbegrepet. Omtrent slik kan man beskrive mitt første møte med Lydia Davis’ forfatterskap. 2. Jeg vet ikke hvorfor dette fascinerer meg, sier man gjerne i møte med sterke bøker, jeg vet ikke hvorfor jeg synes dette er bra. Slike floskler sitter lett i møte med gode tekster. Det ligger pÃ¥ mange mÃ¥ter i sakens natur, er et direkte resultat av skjønnlitteraturens kraft. NÃ¥r tanker og følelser, sinnstilstand- er og ideer lar seg oppsummere pÃ¥ annet vis, for eksempel gjennom sakprosa, er de som regel enkle Ã¥ formidle etterpÃ¥. Man kan beskrive dem uten retoriske omveier. Den beste skjønnlitteraturen kan ofte være motsatt; jo mer vi lar oss gripe av teksten, jo mer sannferdig den virker for oss underveis mens vi leser, desto vanskeligere har vi for Ã¥ beskrive den i etterkant. Problemet finner man ikke utelukkende hos uprofesjonelle lesere, amatører i ordets rette forstand. Floskler er like synlige hos kritikere, og de slÃ¥r spesielt dÃ¥rlig ut i møte med mer sammensatte forfatterskap. Den største av disse flosklene mÃ¥ være fore- stillingen om at enhver god forfatter har en tydelig og særegen stemme, som formidler et temperament som virker mer eller mindre konstant og er lett gjenkjennelig for leserne. Jon Fosse, Dag Solstad og Karl Ove Knaus- gÃ¥rd er typiske eksempler pÃ¥ dette, til tross for at den enkelte forfatter kan variere tema- tisk og sprÃ¥klig fra bok til bok. Man trenger ikke Ã¥ ha lest mye av en tekst av KnausgÃ¥rd, Solstad eller Fosse for Ã¥ peke ut en særegen stemme. Til sammenlikning er stemmen til Lydia Davis pÃ¥fallende vanskelig Ã¥ peile seg inn pÃ¥. Det vil si: den varierer sÃ¥ mye fra tekst til tekst at den ikke alltid er like lett Ã¥ kjenne igjen. Sitter man foran noen setninger av Davis, løsrevet fra den opprin- nelige konteksten, vil man antakelig se at de er gode, men kanskje ikke innse at det er hun som stÃ¥r bak. Kvaliteten i forfatterskapet — eller mer presist, særpreget — er Ã¥ finne et annet sted. 3. Ikke dermed sagt at Davis mangler litterær stil, hun mÃ¥ tvert imot sies Ã¥ være en av de mest markante stilistene i amerikansk litter- atur. Det er vel snarere slik at stilen hennes vanskelig lar seg knytte til visse Ã¥penbare grep eller inngrodde vendinger. Forfatteren er som en skygge i rommet i en detektiv- fortelling. Omrisset er gjenkjennelig, det
  • – 29 – etterlater et visst inntrykk, men de fysiske sporene uteblir. Ansiktet lar seg vanskelig fotografere, hun etterlater ikke fingeravtrykk. 4. I møte med enkelte forfatterskap vil man oppleve dette som et problem, forfatteren vil fremstÃ¥ som pregløs, anemisk. Hos Davis synes det noen ganger Ã¥ være et poeng i seg selv. Hun ønsker nemlig Ã¥ favne bredt, fÃ¥ frem helt uensartede perspektiver, noen ganger i form av en novelle pÃ¥ rundt 50 sider, andre ganger med fÃ¥ ord, i noen tilfeller ved hjelp av bare et par linjer eller én ufullstendig setning. Leseren som skal finne veien i denne tekstmassen mÃ¥ være med pÃ¥ Ã¥ tilpasse seg nye perspektiver underveis; hun mÃ¥ peile seg inn pÃ¥ nye frekvenser i overgangene mellom tekstene. 5. Denne opplevelsen forsterkes av vekslingen mellom forskjellige temaer og motiver. I The Collected Stories of Lydia Davis, som danner grunnlaget for utvalget utgitt pÃ¥ norsk, fin- ner man tekster som minner om filosofiske epistler, men ogsÃ¥ mer biografiske (kanskje kontrafaktiske) tekster om Marie Curie og Franz Kafka. Og slik fortsetter det etter hvert som man blar gjennom boka, variasjonen blir stadig tydeligere, kontrastene sterkere. Den surrealistiske og apokalyptiske novellen «Smoke» avløses av et Agatha Christie-aktig drama, «The House Behind». Dagboksnota- ter plasseres i tilknytning til tekster som — i form, stil og tone — minner om kortdikt. Ut- gangspunktet for en Davis-novelle kan være en monolog eller en dialog, en parodi eller en avisnotis, et gjenkjennbart sted eller en abstrakt situasjon løsrevet fra tid og rom. 6. Sagt pÃ¥ en annen mÃ¥te, i mer retoriske vendinger: Den tekstlige og tematiske vari- asjonen, som er sÃ¥ typisk for Davis, tvinger frem en rekke spørsmÃ¥l. Hva er for eksempel den overordnede kvaliteten i et forfatter- skap, sett under ett, nÃ¥r stilen varierer sÃ¥ mye som den gjør hos Davis? Hva er det hun vil si oss? Og hva er det vi, til slutt, oppfatter som vesentlig? Hvorfor skal vi bruke tid pÃ¥ disse tekstene, dvele ved dem, ogsÃ¥ etter endt lesning? Hva er det de bidrar med, kan fortelle oss, nÃ¥r leseopplevelsen, i hvert fall den empiriske delen av den, i tid og rom, er tilbakelagt og man vÃ¥kner opp fra drøm- metilstanden som er typisk for all lesing, og vender tilbake til en verden av arbeids- oppgaver, familieforpliktelser og liknende rutiner? Hva er det ved den ene verdenen, selve erfaringen av litteraturen, som bidrar til Ã¥ berike den andre? 7. Noe av grunnen til at tekstenes betydning kan være vanskelig Ã¥ sette fingeren pÃ¥ er en viss tone — man kan nesten kalle det en da- visk hang-up — som, til tross for en stor grad av sjangerlek og stilistisk variasjon hos Davis, stikker seg ut her og der, av og til pÃ¥ en mild mÃ¥te, som selvironien hos en lærd og skarp standupkomiker, andre ganger pÃ¥ en nesten plagsom mÃ¥te, som solstrÃ¥len som viser seg i glipen mellom de blafrende gardinene og vekker deg en altfor tidlig sommermorgen. Man kan beskrive grepet som en form for barnslig og cerebral lek med logiske resonnementer, ikke ulik den man finner hos Pippi Langstrømpe eller i romanene til Lewis Carroll. Som regel lar det seg enklest fÃ¥ øye pÃ¥ i de kortere tekstene, som den om Etikk, der Davis effektivt poengterer premisset om at man skal behandle andre slik man selv ønsker Ã¥ bli behandlet. Alt som skal til er at forfatteren, pÃ¥ (tragi)komisk vis, innfører en deprimert person med masochistiske tendenser. NÃ¥ den andre vil ha det vondt, hvordan Man trenger ikke Ã¥ ha lest mye av en tekst av KnausgÃ¥rd, Solstad eller Fosse for Ã¥ peke ut en særegen stemme. Til sammenlikning er stemmen til Lydia Davis pÃ¥fallende vanskelig Ã¥ peile seg inn pÃ¥.
  • – 30 – skal man da oppføre seg, etisk sett? I en annen tekst gjør hun en liknende vending i beskrivelsen av en datters for- hold til sin Ã¥penbart utakknemlige mor. Fortellingen fungerer godt, tror jeg, den opp- leves ikke bare som interessant, men ogsÃ¥ som smertefull, fordi det underliggjørende fabelpreget knyttes til noe moderne, som gir assosiasjoner til alt fra Donald Barthelme til Tor Ulven. Jeg siterer den i sin helhet: The girl wrote a story. «But how much better it would be if you wrote a novel,» said her mother. The girl built a dollhouse. «But how much better if it were a real house,» her mother said. The girl made a small pillow for her father. «But wouldn’t a quilt be more practical,» said her mother. The girl dug a small hole in the garden. «But how much better if you dug a large hole,» said her mother. The girl dug a large hole and went to sleep in it. «But how much better if you slept forever,» said her mother. 8. Ifølge kritikeren James Wood, som anmeldte Collected Stories i The New Yorker da boka ble utgitt, blir Davis interessant, tekstene mindre spill, forvandles fra enkle «spill til drama», fordi «den enkle, distanserte ofte naive tonen viser seg Ã¥ være en maske, en offentlig fiksjon, som bæres av et menneske som skjelver». Lesningen er typisk for akkurat denne kritikeren; betydelig litteratur er for ham ofte ensbetydende med eksistensielt betydelig litteratur. Denne lesemÃ¥ten kommer til sin rett i møte med de to nevnte tekstene, der en følelse av undertrykt smerte synes Ã¥ skinne gjennom overflaten. Ikke uventet omtaler Wood forfatterskapet som «songs of my- self», en henvisning til Walt Whitman, men ogsÃ¥ et forsøk pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ frem hvordan det meste av det Davis skriver dreier seg om selvets tankebaner, ensomheten som viser seg nÃ¥r man møter individets begrenser, nÃ¥r identiteten og tenkningen som den springer ut av synes Ã¥ reise seg som vegger, lukke seg til et fengsel. Slik er det for eksempel i den nydelige og smertefulle teksten «Head, Heart» (nydelig pÃ¥ grunn av den naive, nesten barnslige stilen, som minner om stemmen i en bildebok; smertefull fordi den formidler en fornem- melse av voksende ensomhet og desperas- jon, som kulminerer i de siste to linjene): Heart weeps. Head tries to help heart. Head tells heart how it is, again: You will lose the ones you love. They will all go. But even the earth will go, someday. Heart feels better, then. But the words of head do not remain long in the ears of heart. Heart is so new to this. I want them back, says heart. Head is all heart has. Help, head. Help heart. 9. Ethvert stort forfatterskap — stort i betyd- ningen selvstendig, unikt — stÃ¥r i fare for Ã¥ bli redusert til noen enkle lesninger eller sentenser. Det man oppfatter som typisk løftes frem, slik at det kaster skygger over resten. Wood er en god og toneangivende leser, som er god til Ã¥ beskrive visse typer lit- teratur, men han synes ofte Ã¥ mangle evnen til Ã¥ se verdien i litteratur som skrive ut ifra helt andre parametere enn han liker. Philip Roth skriver han godt om, Thomas Pynchon forstÃ¥r han lite av. Lydia Davis synes Ã¥ ha havne i et slags skvis mellom skjønnlitteraturens mer formale og mer metafysiske ytterpunkter, i hvert fall de Wood synes Ã¥ se. Problemet løser han med noe jeg som likner intellektuell
  • – 31 – latskap (eller i beste fall oppleves som en form for blindhet). Han finner frem til visse tekster, skriver om dem pÃ¥ en viss mÃ¥te og bruker dem som nøkler for Ã¥ Ã¥pne opp rest- en av forfatterskapet. Utgangspunktet hans er ofte godt og innsiktsfullt, slik som her: When Davis’s narrators think (aloud) about thinking less, they just add to the problem, enlarging the mental volume, not reducing it. Davis is witty with this paradox. Det er vanskelig Ã¥ si seg uenig i akkurat dette, men jeg klarer ikke Ã¥ nikke like gjen- kjennende til det han skriver et annet sted i samme avsnitt: You could say that selfishness, in every sense of the word, is Davis’s real theme: the overbearing presence of the self, the insist- ent internal volume of the self, the dunning inescapability of being who one is. Til denne utvilsomt innsiktsfulle pÃ¥- standen mÃ¥ man legge til at ensomheten som dermed eksponeres like ofte dreier seg om møtet mellom to selv-er — i noen tilfeller ogsÃ¥ mellom forfatterselvet og leserselvet. Man kan føle seg ensom nÃ¥r man er alene, som kjent, men ensomheten kan være vel sÃ¥ ille, om ikke verre, nÃ¥r man er omgitt av andre, kanskje spesielt nÃ¥r man er omgitt av mennesker som stadig vekk misforstÃ¥r det man sier og gjør. 10. En forsiktigere fortolker av tekstene til Davis vil, tror jeg, se at det finnes mange tegn i for- fatterskapet pÃ¥ et ønske om Ã¥ strekke ut en hÃ¥nd til leseren, nÃ¥ ut til andre, invitere inn til et felleskap (det vil si, tegn pÃ¥ at isolasjonen Wood skriver om bare er utgangspunktet). Man stÃ¥r ikke bare overfor tankespill, slik Wood noen steder hevder, ei heller overfor tankespill omdannet til dramaer, slik han kan- skje ønsker, men dramaer som utspiller seg i møtet mellom forfatter og leser, underveis i selve lesehandlingen. Heri ligger det ogsÃ¥ et hÃ¥p hos Davis som overskrider ensomheten, desperasjo- nen og meningsløsheten som hun skriver sÃ¥ godt om (noen ganger lakonisk, oftere rent deskriptivt, men alltid med et ønske om Ã¥ skildre og bevare kompleksiteten til enkelt- mennesket, bÃ¥de de skrivende og de les- ende). Jeg er tilbøyelig til Ã¥ kalle det en uto- pisk tendens i forfatterskapet, som springer ut av pessimismen, men ogsÃ¥ omdanner den, forvandler den til noe annet, gjennom litteratur. 11. Det er mange tekster jeg kunne ha løftet frem her, som viser hvordan hun opererer, hvorfor jeg, nettopp fordi hun skriver slik hun gjør, pÃ¥ de mange mÃ¥tene hun gjør, gjør meg ... ikke vilt begeistret, men konstant og hvileløst nysgjerrig. Søkende. Med lyst til Ã¥ lese mer, alltid mer, som var jeg blitt avhen- gig av det tekstene byr pÃ¥, hvordan de setter tankene i sving, tvinger enkelte prosesser i gang, viser meg, pÃ¥ ytterst forskjellige mÃ¥ter, hvordan fortellinger former vÃ¥re liv. Ofte fÃ¥r vi innsyn i en situasjon eller en tankeprosess som virker fullstendig fastlÃ¥st. Pessimismen er Ã¥penbar, men ogsÃ¥ formul- ert med en imponerende kraft (og pÃ¥ en mÃ¥te som jeg tror er ment Ã¥ vekke gjen- kjennelse). Ett eksempel pÃ¥ akkurat dette finner man i skildringen av slutten pÃ¥ et kjærlighetsforhold: this anger of hers, lasting so long, was cer- tainly more interesting to her, because in the end she found it harder to explain than the fact that she had loved him so long. Et annet eksempel finner man i foreldrenes Ethvert stort forfatterskap — stort i betydningen selvstendig, unikt — stÃ¥r i fare for Ã¥ bli redusert til noen enkle lesninger eller sentenser. Det man oppfatter som typisk løftes frem, slik at det kaster skygger over resten.
  • – 32 – undring over hvordan former sine egne barn, hvilken smerte de pÃ¥fører dem, ofte uten Ã¥ være klar over det: What stores of anger have we laid down in the older one already? What hardness are we putting in the heart of the little one, where there was no hardness? Et tredje i refleksjon rundt hvordan menne- sker krangler, hva de sier, hva det er ment Ã¥ formidle og hva som sÃ¥ vidt lar seg skimte under overflaten: So it is not the anger in [the words] that hurts you, but the fact that he chooses to say words to you that mean you should never came back, even though he does not mean what the words say, even though only the words themselves mean what they say. I slike passasjer skimter vi noe av kjernen i forfatterskapet. Vi fÃ¥r innsikt i forholdet mellom tenkning og handling, hvordan vÃ¥re forestillinger og indre monologer former den ytre verden, pÃ¥ godt og vondt. Derfor dreier mange av de beste tekstene hennes seg om ektepar som krangler, ønsket om Ã¥ forstÃ¥ fremmede mennesker og feil i kommunika- sjonen mellom mor og barn. Eller fastlÃ¥ste situasjoner i sin alminne- lighet: «Only in their mutual distrust are they alike.» 12. Det er likevel noe som ikke kommer frem nÃ¥r slike sitater løsrives fra sammenhengen. De viser ikke det komiske eller satiriske, ofte lattervekkende, i tekstene til Davis. Ei heller ser vi evnen forfatteren har til Ã¥ leke med slitte vendinger, vrenge dem, liksom tømme dem for væske og avsløre innholdet, stille restene ut, slik at vi lettere ser hva de bestÃ¥r av. Ofte kan det Ã¥ lese Davis oppleves som befriende nÃ¥r hun er pÃ¥ sitt mest pirkete og semantisk gjerrige. Tekstene blir da en form for sprÃ¥klig renselse. Forfatterskapet rommer alt dette og mer til, samtidig som innsiktene som formidles hele tiden grenser til det banale. Det er der- for jeg likevel leser Davis, til tross for at jeg kanskje ikke fÃ¥r vite noe jeg ikke vet fra før. Ifølge Wood er det selvfølgelig litterær kvalitet, men ogsÃ¥ gjenkjennelse som driver leseren fremover, innsynet i «mennesket som skjelver» bak sprÃ¥koverflaten (for Ã¥ para- frasere fra anmeldelsen hans). Selv oppfatter jeg dette som altfor snevert. Gjenkjennelse kan man oppleve i møte med alle tenkelige former for kunst, fra Hollywood-filmer til country-tekster. Det unike ved Davis er ikke utelukkende evnen til Ã¥ speile den menneskelige psyke, følelsene av isolasjon, ensomhet og frus- trasjon som alle erfarer i større eller mindre grad. Hun tvinger oss ikke bare til Ã¥ tenke pÃ¥ Ã¥rsakssammenhengene, hvorfor og hvordan slike følelser oppstÃ¥r, men til Ã¥ oppfatte sammenhengen rundt, hvordan fortellinger — bÃ¥de historiene vi til enhver tid om


Upcoming Events

xx/xx/xx:  Special Sale on all products from noon until 3:00 pm!

xx/xx/xx:  Mayor Bob will be on hand for the ribbon cutting ceremony marking the opening of our newest location!

xx/xx/xx:  More stuff!